Dommen

Etter å ha skummet førsteutgaven av A-magasinet (webutgaven er lite dekkende for det som fremkommer i denne posten), er det sannelig ikke godt å vite hva man skal mene. Magasinet har vært omtrent så tro mot originalkonseptet som man kan forvente på denne siden av årtusenskiftet, skjønt uten å være helt gjenkjennelig.

Jeg ble nesten – men ikke helt – hensatt til åttitallet. Rimelig nok uteblir Sønstebys ukentlige tegninger, sammen med et knippe andre karakteristika. Oversikten over ukens TV-program mangler. Det gjør også den ukentlige kriminalnovellen og ”På skråss”, men jevnt over var det ikke vanskelig å fornemme et snev av forgjengeren her.

Men overbevist er jeg ikke. Aftenposten må oppvise større oppfinnsomhet og kløkt hvis de ønsker meg blant de faste leserne, både i forhold til designen og innholdet. Gi oss mer av det som plasserer bladet et sted i skjæringspunktet mellom National Geographic, Life og Newsweek eller Time. Dere har ressursene til å klare det, fru Stavrum.

Og i dag kommer VG Helg. Nå står normalt ikke VG på handlelisten, men kanskje vi kan gjøre et unntak – sånn for sammenligningens skyld.