Når krybben er tom...

Etter å ha fordøyd helgemagasinene fra de tre store i den hjemlige medie-andedammen, tror jeg nok trygt jeg kan fastslå at lesning av Dagbladets Magasinet, VG Helg og A-magasinet ikke blir en ukentlig foreteelse. Kort oppsummert:

• A-magasinet: Kjedelig, men faktabasert og med et visst potensial. For øvrig viser jeg til forrige post.


• Magasinet: Bringer lite nytt til torgs, men fremstår likevel som det mest gjennomførte av de tre (så har de da også holdt det gående i noen år)


• VG Helg: Meget folkelig anlagt profil, som helt sikkert treffer brede lag

Hva VG Helg betreffer, er det kanskje nok å nevne Dressmanns oppslag på to sider, som etter mitt syn også er representativt for magasinets øvrige materiell. Jeg formelig hører innvendingene om at ”vi har jo masser av innovativt trendstoff”, hvilket i og for seg stemmer, men min innvending handler ikke om klær – snarere om en bærende grunnholdning. VG Helg for folkedypet, altså. Ingenting galt i det (tvert om); det samme dypet utgjør en ikke uvesentlig målgruppe. Som kjent.

Selv om jeg har håp om at A-magasinet makter å finne en form (en noe annen enn i førsteutgaven), er jeg redd for at Dagbladets Magasinet er den publikasjonen som behersker formatet best.

Når alt dette er sagt, må det tilføyes at det handler om et mettet marked. Bare de tre nevnte magasinene (med tilhørende avis), sammen med DN Lørdag og Dagsavisen med lørdagsbilaget New York Times, utgjør 1000 sider. Hertil kommer at flere av regionavisene tilbyr helgemagasiner – foruten den øvrige, hysterisk ekspansive magasinfloraen.

We’re in for a major shake-out, boys and girls.